Eksamen, gitt.

Forresten, grautulerer med dagen til min kjære pappa! :)

I hvert fall, i forrige uke fikk jeg greie på at jeg kom opp i skriftlig eksamen. Det var rundt 20 uheldige sjeler tilsammen som skulle opp på hele trinnet, og jeg var en av dem. Resten kom ikke opp i noe i det hele tatt. Jeg ble så sur at jeg trodde jeg skulle pisse på meg, og furta resten av dagen. Eller for å si det sånn, jeg furter fremdeles. Også engelsk i tillegg, da. Det var i grunn prikken over i-en. Og prikken over prikken over i-en deretter igjen, er at den eksamenskarakteren her står som en egen karakter på vitnemålet. Det vil altså si at hvis jeg får en veldig dårlig karakter, noe jeg kommer til å få, så trekker det ned hele shiten. Så, ja. Stakkars meg. Jeg syns ganske synd på meg selv i grunn. Men på en annen side så var det jo noen som måtte opp, og uansett hvem det hadde blitt så hadde de nok følt det på samme måte som meg. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg og resten av de kule som også kom opp i eksamen, håper av hele våre gode, snille og varmeglødende hjerter, at resten kommer opp i muntlig eksamen. Det hadde varmet godt rundt hjerteroten om noen kom opp i engelsk språkhistorie, britisk kultur, amerikansk politikk, eller ikke minst karbonkjemi eller noe annet nafurfagsdrit. Sorry ass! :D

Nå er det altså tirsdag, det vil si at det er to dager igjen til eksamensdagen. I morgen får vi greie på temaet, og det kan jo bli spennende. Guro har forresten lest hele 160 sider eller noe i engelskboka, mens jeg derimot har lest svært lite. Ikke noe i det hele tatt, i grunn. Men jeg skal det etterpå tror jeg. Kanskje. Hvis jeg gidder etter jeg har sett Frustrerte Fruer og Medium. Medium forresten, har jeg funnet ut at er skikkelig bra! Loveit. Er så absolutt å anbefale. Men tilbake til eksamen. Jeg gruer meg. Eller, egentlig ikke. Når jeg kjenner godt etter. Det er bare så standard å si at man gruer seg. Men jeg gruer meg ikke. Ikke enda i hvert fall, men skal vedde for at nervene begynner å danse litt vals når dagen kommer. Men nå skal jeg ikke bekymre meg. Jeg har en sånn liten tenke-ting for meg selv, og det er at bare jeg øver og jobber så godt jeg kan, så skal jeg være fornøyd med resultatet no matter what. For hvis man har gjort absolutt så godt man kan, så kan man ikke forvente mer av seg selv. Så jeg gidder ikke stresse, jeg skal bare gjøre så godt jeg kan. Jepp! Men da takker, bukker, nikker og neier jeg for meg, også må dere ha en strålende nesten-sommerkveld. :)